Innlegg

Ny bok: Å forstå fortiden og formidle for framtiden.

Bilde
  Merethe Roos  «Å forstå fortiden og formidle for framtiden. Historisk kunnskap for lærerutdanningen».  Universitetsforlaget 2022, 135 sider Hvilken plass har historie i det nye samfunnsfaget? Blir kunnskap om fortiden ofret når nåtidige problemer, demokrati, bærekraft og folkehelse blir betonet? Det er mange som har vært kritiske til den nye samfunnsfagplanen i LK20. Professor i historie Merethe Roos (USN) er en av dem, og hennes nye bok, «Å forstå fortiden og formidle for framtiden» er et resultat av bekymringen for historiefagets plass i samfunnsfagundervisningen. Hun vil gi sitt bidrag til at historie fortsatt har en sentral plass i skolen. Det gjør hun i form av en «førstehjelpsbok» til lærere og studenter som baler med å forstå hvordan historie skal kunne gjøres relevant når den eneste antydningen til fortid er «har vært og er»-formuleringer. Merethe Roos argumenterer for at historie ikke bare har en naturlig plass i samfunnsfaget, men også er avgjørende for elevenes dy

Noen tanker om historie og strikking!

Bilde
Et sentralt siktemål for historieundervisningen i skolen er å gi elevene en god og trygg historieforståelse. Hva vil det si, hva består en slik historieforståelse i og hva skal til for at elevene utvikler den?  Noen vil sikkert hevde at det å besitte en stor mengde kunnskap om fortiden er avgjørende. Elvene må jo kunne noe. I forlengelsen av et slikt argument følger det ofte at slik kunnskap er viktig for å ha en felles referanseramme, gjerne en nasjonal. Argumentet om at kunnskap er en vesentlig del av elevenes historieforståelse, kan jeg lett slutt meg til. Men samtidig mener jeg det ikke er tilstrekkelig. I dette innlegget vil argumentere for at historieforståelse langt på vei kan sammenlignes med å strikke en genser. Hva trenger vi for å strikke en genser? Åpenbart er det ikke mulig å strikke uten garn! Genseren vil derimot ikke henge sammen uten at vi også har noe som kan lage masker og binde garnet sammen. Derfor er den andre nødvendigheten strikkepinner. Overført til historie be

Historisk empati er ikke sympati med Hitler

Bilde
I den nye historielæreplanen for videregående, er historisk empati ett av kjerneelementene. Mange kan sikkert føle usikkerhet på hva som menes med empati. Ikke minst streve med hvordan det skal undervises i. Hva er empati i historie, og hvorfor og hvordan skal vi arbeide med empati i skolen? Ikke et nytt begrep Nye læreplaner rulles ut i skolen, og lærere og elever skal gjøre seg kjent med «nye» begreper som kjerneelementer og dybdelæring. Kjerneelementer er metoder, tankemåter, uttrykksformer og innhold i fagene som elevene må tilegne seg for å kunne forstå hva faget dreier seg om, og forutsetninger for dybdelæring. H istorisk empati er ett av de nye kjerneelementene. Empati er i og for seg ikke et nytt begrep, hverken innenfor historieforskningen, didaktikken eller i skolen. Jan Frode Hatlen (2020) mener at empati alltid har vært en del av faget. Når empati løftes fram som et kjerneelement i skolefaget, vil det ikke si at elevene skal lære noe mer, men heller at elevene skal være me

Historiefaget som både studie- og livsforberedende

Bilde
I kjølvannet av regjeringens Stortingsmelding 21 om den bebudede «Fullføringsreformen», har debatten rast om hvordan framtidens videregående skal se ut. Historiefagets plass, nytte og relevans i framtidens skole har fått en framtredende plass i denne debatten. Det er ikke overraskende. Historie betyr mye for svært mange. Slike debatter er viktige. Ikke minst gir det historielærere og historikere anledning til å tenke igjennom hvordan vi begrunner fagets eksistens og berettigelse i skolen. I debatten har det vært mange påstander verdt en kommentar. I dette innlegget er det spesielt to jeg ønsker å si noe om. At begge uttalelsene kommer fra Venstre-politikere er ikke viktig i denne sammenheng. Det viktige er hvilket synet på historie og dets nytte de målbærer. Nyttig, men ikke nyttig nok  Den første uttalelsen ble gitt til Utdanningsnytt.no (8.4.2021) av kunnskapsminister Guri Melby. I intervjuet sier hun følgende:  «- Det er ingen tvil om at elever lærer mye nyttig i historie- og r

«Basert på sanne hendelser», nesten.

Bilde
– Fakta og fiksjon i filmer og film brukt i historieundervisningen Filmer basert på historiske hendelser, spesielt andre verdenskrig, er populære og sett av mange. Film er et sterkt medium. Med filmens umiddelbare og klare bilder formes vår forståelse av fortiden. For mange kan filmens framstilling bli slik historien «egentlig var». Dermed hviler det et stort ansvar på dem som lager film med historiske tema. Men det hviler også et ansvar på oss historielærere til å bruke film med historisk innhold i undervisningen ved å gi dem redskaper til å kunne tolke og vurdere dem.  Filmskapernes unøyaktigheter, feiltolkninger og rene fiksjonselementer kan lett feste seg som historiske sannheter. Sist ute av slike historiske filmer som er «basert på sanne hendelser», er «Atlantic crossing» som nå vises på NRK. I kronikken «Fake history, made in Norway» (NRK Ytring, 16.11.2020) påpeker Tor Bomann-Larsen det svært problematiske ved denne serien. Først og fremst er framstillingen av kronprinsesse Mä

«Veikart til den franske revolusjon» - forståelse gjennom tegning i historie

Bilde
E n av de største gledene ved å arbeide med lærerutdanning er å besøke skoler for å høre på studentene undervise. Det er morsomt å se hvordan studentene legger til rette for elevenes læring og hvordan elevene responderer. Ikke sjelden kommer jeg hjem med nye ideer og inspirasjon til å prøve ut noe selv. Det skjedde denne uka etter at jeg hadde observert to studenters undervisning om den franske revolusjon på 8. trinn.  Den franske revolusjon kan være vanskelig å få grep om. Ikke bare er det vanskelige begreper som stendersamfunn, maktfordeling og folkesuverenitet som skal under huden. Elevene skal også kunne redegjøre for og vurdere både årsaker og virkninger av revolusjonen. Det kan blir mye å holde styr på for flere enn elever på 8. trinn. Hvordan kan vi gjøre den franske revolusjon både mer forståelig, relevant og samtidig tilpasset elevenes nivå? Studentenes grep var å la elevene lage veikart over den franske revolusjon! Elevene skulle med andre ord vise sin historieforståelse gjen