Historiedidaktikk

E n av de største gledene ved å arbeide med lærerutdanning er å besøke skoler for å høre på studentene undervise. Det er morsomt å se hvordan studentene legger til rette for elevenes læring og hvordan elevene responderer. Ikke sjelden kommer jeg hjem med nye ideer og inspirasjon til å prøve ut noe selv. Det skjedde denne uka etter at jeg hadde observert to studenters undervisning om den franske revolusjon på 8. trinn.  Den franske revolusjon kan være vanskelig å få grep om. Ikke bare er det vanskelige begreper som stendersamfunn, maktfordeling og folkesuverenitet som skal under huden. Elevene skal også kunne redegjøre for og vurdere både årsaker og virkninger av revolusjonen. Det kan blir mye å holde styr på for flere enn elever på 8. trinn. Hvordan kan vi gjøre den franske revolusjon både mer forståelig, relevant og samtidig tilpasset elevenes nivå? Studentenes grep var å la elevene lage veikart over den franske revolusjon! Elevene skulle med andre ord vise sin historieforståelse ...

I mer enn 20 år har elever i ungdomsskolen og videregående deltatt i Den norske historiske forenings (HIFO) historiekonkurranse Min familie i historien. De har utforsket og fordypet seg i historie med utgangspunkt i vanlige menneskers liv. I år innføres fagfornyelsen (LK20) i skolen. Ny plan gir selvfølgelig nye muligheter, men vil den også gjøre det mulig for framtidige elever i ungdomsskolen og videregående å jobbe med familiehistorie? I denne artikkelen skal jeg ta for meg den nye samfunnsfagplanen for ungdomsskolen og forsøke å finne ut om fortsatt arbeid med Min familie i historien er liv laga. Ved første øyekast kan den nye planen i samfunnsfag for ungdomsskolen gi inntrykk av at det historiefaglige er svekket. De nye målene rendyrker ikke historiske tema og kompetanse som mål i den gamle planen (LK06). I utstrakt grad preges målene i LK20 av å koble historie, geografi og samfunnskunnskap sammen. Dette må ikke leses som at historie nå blir en hjelpedisiplin til samfunnskunnskape...