Historiedidaktikk

I den nye historielæreplanen for videregående, er historisk empati ett av kjerneelementene. Mange kan sikkert føle usikkerhet på hva som menes med empati. Ikke minst streve med hvordan det skal undervises i. Hva er empati i historie, og hvorfor og hvordan skal vi arbeide med empati i skolen? Ikke et nytt begrep Nye læreplaner rulles ut i skolen, og lærere og elever skal gjøre seg kjent med «nye» begreper som kjerneelementer og dybdelæring. Kjerneelementer er metoder, tankemåter, uttrykksformer og innhold i fagene som elevene må tilegne seg for å kunne forstå hva faget dreier seg om, og forutsetninger for dybdelæring. H istorisk empati er ett av de nye kjerneelementene. Empati er i og for seg ikke et nytt begrep, hverken innenfor historieforskningen, didaktikken eller i skolen. Jan Frode Hatlen (2020) mener at empati alltid har vært en del av faget. Når empati løftes fram som et kjerneelement i skolefaget, vil det ikke si at elevene skal lære noe mer, men heller at elevene skal være me

I kjølvannet av regjeringens Stortingsmelding 21 om den bebudede «Fullføringsreformen», har debatten rast om hvordan framtidens videregående skal se ut. Historiefagets plass, nytte og relevans i framtidens skole har fått en framtredende plass i denne debatten. Det er ikke overraskende. Historie betyr mye for svært mange. Slike debatter er viktige. Ikke minst gir det historielærere og historikere anledning til å tenke igjennom hvordan vi begrunner fagets eksistens og berettigelse i skolen. I debatten har det vært mange påstander verdt en kommentar. I dette innlegget er det spesielt to jeg ønsker å si noe om. At begge uttalelsene kommer fra Venstre-politikere er ikke viktig i denne sammenheng. Det viktige er hvilket synet på historie og dets nytte de målbærer. Nyttig, men ikke nyttig nok  Den første uttalelsen ble gitt til Utdanningsnytt.no (8.4.2021) av kunnskapsminister Guri Melby. I intervjuet sier hun følgende:  «- Det er ingen tvil om at elever lærer mye nyttig i historie- og r