Historiedidaktikk

Et sentralt siktemål for historieundervisningen i skolen er å gi elevene en god og trygg historieforståelse. Hva vil det si, hva består en slik historieforståelse i og hva skal til for at elevene utvikler den?  Noen vil sikkert hevde at det å besitte en stor mengde kunnskap om fortiden er avgjørende. Elvene må jo kunne noe. I forlengelsen av et slikt argument følger det ofte at slik kunnskap er viktig for å ha en felles referanseramme, gjerne en nasjonal. Argumentet om at kunnskap er en vesentlig del av elevenes historieforståelse, kan jeg lett slutt meg til. Men samtidig mener jeg det ikke er tilstrekkelig. I dette innlegget vil argumentere for at historieforståelse langt på vei kan sammenlignes med å strikke en genser. Hva trenger vi for å strikke en genser? Åpenbart er det ikke mulig å strikke uten garn! Genseren vil derimot ikke henge sammen uten at vi også har noe som kan lage masker og binde garnet sammen. Derfor er den andre nødvendigheten strikkepinner. Overført til histori...

I den nye historielæreplanen for videregående, er historisk empati ett av kjerneelementene. Mange kan sikkert føle usikkerhet på hva som menes med empati. Ikke minst streve med hvordan det skal undervises i. Hva er empati i historie, og hvorfor og hvordan skal vi arbeide med empati i skolen? Ikke et nytt begrep Nye læreplaner rulles ut i skolen, og lærere og elever skal gjøre seg kjent med «nye» begreper som kjerneelementer og dybdelæring. Kjerneelementer er metoder, tankemåter, uttrykksformer og innhold i fagene som elevene må tilegne seg for å kunne forstå hva faget dreier seg om, og forutsetninger for dybdelæring. H istorisk empati er ett av de nye kjerneelementene. Empati er i og for seg ikke et nytt begrep, hverken innenfor historieforskningen, didaktikken eller i skolen. Jan Frode Hatlen (2020) mener at empati alltid har vært en del av faget. Når empati løftes fram som et kjerneelement i skolefaget, vil det ikke si at elevene skal lære noe mer, men heller at elevene skal være me...