Historiedidaktikk

– Fakta og fiksjon i filmer og film brukt i historieundervisningen Filmer basert på historiske hendelser, spesielt andre verdenskrig, er populære og sett av mange. Film er et sterkt medium. Med filmens umiddelbare og klare bilder formes vår forståelse av fortiden. For mange kan filmens framstilling bli slik historien «egentlig var». Dermed hviler det et stort ansvar på dem som lager film med historiske tema. Men det hviler også et ansvar på oss historielærere til å bruke film med historisk innhold i undervisningen ved å gi dem redskaper til å kunne tolke og vurdere dem.  Filmskapernes unøyaktigheter, feiltolkninger og rene fiksjonselementer kan lett feste seg som historiske sannheter. Sist ute av slike historiske filmer som er «basert på sanne hendelser», er «Atlantic crossing» som nå vises på NRK. I kronikken «Fake history, made in Norway» (NRK Ytring, 16.11.2020) påpeker Tor Bomann-Larsen det svært problematiske ved denne serien. Først og fremst er framstillingen av kronprinsesse Mä

E n av de største gledene ved å arbeide med lærerutdanning er å besøke skoler for å høre på studentene undervise. Det er morsomt å se hvordan studentene legger til rette for elevenes læring og hvordan elevene responderer. Ikke sjelden kommer jeg hjem med nye ideer og inspirasjon til å prøve ut noe selv. Det skjedde denne uka etter at jeg hadde observert to studenters undervisning om den franske revolusjon på 8. trinn.  Den franske revolusjon kan være vanskelig å få grep om. Ikke bare er det vanskelige begreper som stendersamfunn, maktfordeling og folkesuverenitet som skal under huden. Elevene skal også kunne redegjøre for og vurdere både årsaker og virkninger av revolusjonen. Det kan blir mye å holde styr på for flere enn elever på 8. trinn. Hvordan kan vi gjøre den franske revolusjon både mer forståelig, relevant og samtidig tilpasset elevenes nivå? Studentenes grep var å la elevene lage veikart over den franske revolusjon! Elevene skulle med andre ord vise sin historieforståelse gjen

I mer enn 20 år har elever i ungdomsskolen og videregående deltatt i Den norske historiske forenings (HIFO) historiekonkurranse Min familie i historien. De har utforsket og fordypet seg i historie med utgangspunkt i vanlige menneskers liv. I år innføres fagfornyelsen (LK20) i skolen. Ny plan gir selvfølgelig nye muligheter, men vil den også gjøre det mulig for framtidige elever i ungdomsskolen og videregående å jobbe med familiehistorie? I denne artikkelen skal jeg ta for meg den nye samfunnsfagplanen for ungdomsskolen og forsøke å finne ut om fortsatt arbeid med Min familie i historien er liv laga. Ved første øyekast kan den nye planen i samfunnsfag for ungdomsskolen gi inntrykk av at det historiefaglige er svekket. De nye målene rendyrker ikke historiske tema og kompetanse som mål i den gamle planen (LK06). I utstrakt grad preges målene i LK20 av å koble historie, geografi og samfunnskunnskap sammen. Dette må ikke leses som at historie nå blir en hjelpedisiplin til samfunnskunnskape