Historiefaget som både studie- og livsforberedende

I kjølvannet av regjeringens Stortingsmelding 21 om den bebudede «Fullføringsreformen», har debatten rast om hvordan framtidens videregående skal se ut. Historiefagets plass, nytte og relevans i framtidens skole har fått en framtredende plass i denne debatten. Det er ikke overraskende. Historie betyr mye for svært mange. Slike debatter er viktige. Ikke minst gir det historielærere og historikere anledning til å tenke igjennom hvordan vi begrunner fagets eksistens og berettigelse i skolen. I debatten har det vært mange påstander verdt en kommentar. I dette innlegget er det spesielt to jeg ønsker å si noe om. At begge uttalelsene kommer fra Venstre-politikere er ikke viktig i denne sammenheng. Det viktige er hvilket synet på historie og dets nytte de målbærer.

Nyttig, men ikke nyttig nok 

Den første uttalelsen ble gitt til Utdanningsnytt.no (8.4.2021) av kunnskapsminister Guri Melby. I intervjuet sier hun følgende: 

«- Det er ingen tvil om at elever lærer mye nyttig i historie- og religionstimene, men vi må spørre oss om hvilken rolle videregående opplæring skal ha og hva elevene trenger for videre utdanningsløp». 

 Ved første øyekast kan det se ut som om ministeren har en positiv innstilling til historiefaget – det læres tross alt «mye nyttig». Hva dette nyttige eventuelt utgjør, sier ministeren ikke noe om. Det er kanskje ikke så viktig fordi dette nyttige er ikke nødvendigvis noe elevene trenger for videre utdanning, kan det se ut til. Altså: historie lærer oss mye nyttig, men det er ikke nyttig nok. Med det har ministeren sagt mye om hvordan hun ser på historiefaget. 

Lære mer ved å velge bort? 

Det andre utsagnet er det 2. kandidat for Venstre i Hordaland, Ane Breivik, som kommer med. I et debattinnlegg til støtte for «Fullføringsreformen» (Bergens tidende, 9.4.2021), spør hun: 

 «Historiefaget er definitivt viktig, det sår ingen tvil om. Men lærer norske elever egentlig mer historie av at det er obligatorisk?» 

 Igjen gjentas det at historie er viktig, men her ser det ut til at det ikke er viktig nok for alle: I alle fall ikke viktig nok til å bevare det som et obligatorisk fag for elever på studiespesialiserende. Logikken synes å være at elever vil lære mer historie når det gjøres valgfritt. Eller sagt på en annen måte: lær mer historie ved å velge det bort. Om det egentlig er dette Breivik mener, er jeg usikker på. Hun fortsetter nemlig med å stille et nytt retorisk spørsmål: 

«Kanskje enkelte elever faktisk lærer mer historie av å jobbe inngående med oppgaver om demografiske endringer i samfunnsøkonomifaget?» 

 Her synes argumentet å være at historie læres best når det inngår i et annet fag. Med en slik logikk burde vel også fremmedspråk, religion og geografi inngå i f.eks. samfunnsøkonomifaget? 

Historiens nytte 

Men la oss legge retorikken og spissformuleringen litt til side, og heller se på hva de retoriske spørsmålene kan fortelle om synet på historie spesielt og kunnskap generelt? 

Etter min oppfatning uttrykkes det et syn om at kunnskap om fortiden er nyttig når den kan belyse andre fag. Underforstått, fortiden er relevant først når den kan bidra til de virkelig viktige fagene, her eksemplifisert ved samfunnsøkonomi. Historie har altså ikke en egenverdi. 

En slikt syn kan selvfølgelig bunne i en oppfatning om at historie først og fremst er en uendelig rad av hendelser og årstall. I den nye læreplanen som innføres til høsten, er det derimot en helt annen forståelse som uttrykkes. Klarest kommer dette fram i kjerneelementene, som bl.a. vektlegger historiebevissthet, kildekritikk og empati. Selvfølgelig skal elevene lære om hendelser i fortiden, men like viktig er det å forstå at historie både er en måte å tilegne seg kunnskap på og en måte å forstå seg selv og andre. Utforskende arbeid og kritisk lesning av kilder, skal bidra til elevenes leseferdigheter og styrke deres studieforberedthet. Slik forståelse vil neppe kunne utvikles bedre hvis historie kun er en del av andre fag. 

Hensikten med kunnskap og utdannelse, og historiefagets studieforberedende bidrag 

Utsagnene legger også for dagen et syn på hensikten med kunnskap og utdannelse. Jeg oppfatter både Melbys og Breiviks utsagn som uttrykk for at utdanning først og fremst skal gjøre elever til gode, inntektsgenererende arbeidere. Det kan i beste fall bare være halve hensikten. Ikke bare skal kunnskap og utdannelse gi oss noe å leve av, men også noe å leve for. Kunnskap om fortiden kan bidra til dette. 

 Ikke bare bidrar historie til å fortelle oss noe om hvem vi er, men også hvem vi ønsker å være. Historie berører eksistensielle strenger i oss. 

 Samtidig som vi bygger opp vår felles hukommelse, vil elevene kunne utvikle sine kritiske evner ved å ta stilling til både rett og urett, innta ulike perspektiver og forstå at andre har et annet syn på verden enn dem selv. Historie hjelper oss til å forstå at fortidens menneskers liv var preget av valg som ble vår samtid, men som ikke måtte bli det. Det gjør oss bevisst på usikkerhetsmomenter og kunnskapens ufullstendighet og begrensethet. Lite bidrar til å gjøre elevene mer studieforberedt enn det. 

 For meg er dette historiefagets viktigste bidrag til å gjøre elever studieforberedt. Det åpner nemlig for forståelse av vår egen plass i tiden. Hvis det eneste viktige er å leve i nuet og se framover, vil vi havne i et nåtidsfengsel hvor vi kan komme til å tro at vi lever i «den beste av alle tider». Kunnskap om fortiden og historie hjelper oss ut av slik presentistisk tenkning, og gjør at vi kan forstå at den menneskelige tidshorisont inkluderer både fortiden, nåtiden og drømmer om framtiden. Slik sett er historie et fag om fortiden, men for framtiden. 

 Denne kunnskapen og bevisstheten er nyttig og nødvendig for alle som skal studere, enten det er teknologi, økonomi eller sykepleie. Ikke la slik forståelse være eksklusivt forbeholdt de relativt få som kan tenke seg et historiestudium. 

 Den sikreste veien til å få dette til, er å ikke sause sammen fag i et o-faglignende «framtidsfag», men å beholde historie som et obligatorisk og studieforberedende fag for alle.

10 argumenter for at historie er studieforberedende 

1. Historie demmer opp mot falske nyheter og manipulasjon. 
2. Historie bidrar til å forstå ulike perspektiver. 
3. Historie hjelper oss til å forstå at andre ser verden annerledes enn oss. 
4. Historie bidrar til å forstå at mennesker er hele mennesker med gode og dårlige sider. 
5. Historie kan demme opp mot polarisering. 
6. Historie bidrar til å forstå at demokrati ikke er naturlig, men et system som er kjempet fram gradvis over generasjoner. 
7. Historie hjelper oss til å forstå at demokratiet er sårbart når vi ikke er villige til å forstå hverandre. 
8. Historie bidrar til å forstå at vi ikke nødvendigvis lever i «den beste av alle tider». 
9. Historie hjelper oss å forstå at verden kan bli en annen. 
10. Historie får oss til å erkjenne at mennesker før oss tok valg som ble vår nåtid og framtidens fortid.