Historiedidaktikk

Et sentralt siktemål for historieundervisningen i skolen er å gi elevene en god og trygg historieforståelse. Hva vil det si, hva består en slik historieforståelse i og hva skal til for at elevene utvikler den?  Noen vil sikkert hevde at det å besitte en stor mengde kunnskap om fortiden er avgjørende. Elvene må jo kunne noe. I forlengelsen av et slikt argument følger det ofte at slik kunnskap er viktig for å ha en felles referanseramme, gjerne en nasjonal. Argumentet om at kunnskap er en vesentlig del av elevenes historieforståelse, kan jeg lett slutt meg til. Men samtidig mener jeg det ikke er tilstrekkelig. I dette innlegget vil argumentere for at historieforståelse langt på vei kan sammenlignes med å strikke en genser. Hva trenger vi for å strikke en genser? Åpenbart er det ikke mulig å strikke uten garn! Genseren vil derimot ikke henge sammen uten at vi også har noe som kan lage masker og binde garnet sammen. Derfor er den andre nødvendigheten strikkepinner. Overført til histori...

I mer enn 20 år har elever i ungdomsskolen og videregående deltatt i Den norske historiske forenings (HIFO) historiekonkurranse Min familie i historien. De har utforsket og fordypet seg i historie med utgangspunkt i vanlige menneskers liv. I år innføres fagfornyelsen (LK20) i skolen. Ny plan gir selvfølgelig nye muligheter, men vil den også gjøre det mulig for framtidige elever i ungdomsskolen og videregående å jobbe med familiehistorie? I denne artikkelen skal jeg ta for meg den nye samfunnsfagplanen for ungdomsskolen og forsøke å finne ut om fortsatt arbeid med Min familie i historien er liv laga. Ved første øyekast kan den nye planen i samfunnsfag for ungdomsskolen gi inntrykk av at det historiefaglige er svekket. De nye målene rendyrker ikke historiske tema og kompetanse som mål i den gamle planen (LK06). I utstrakt grad preges målene i LK20 av å koble historie, geografi og samfunnskunnskap sammen. Dette må ikke leses som at historie nå blir en hjelpedisiplin til samfunnskunnskape...