Historiedidaktikk

  Merethe Roos  «Å forstå fortiden og formidle for framtiden. Historisk kunnskap for lærerutdanningen».  Universitetsforlaget 2022, 135 sider Hvilken plass har historie i det nye samfunnsfaget? Blir kunnskap om fortiden ofret når nåtidige problemer, demokrati, bærekraft og folkehelse blir betonet? Det er mange som har vært kritiske til den nye samfunnsfagplanen i LK20. Professor i historie Merethe Roos (USN) er en av dem, og hennes nye bok, «Å forstå fortiden og formidle for framtiden» er et resultat av bekymringen for historiefagets plass i samfunnsfagundervisningen. Hun vil gi sitt bidrag til at historie fortsatt har en sentral plass i skolen. Det gjør hun i form av en «førstehjelpsbok» til lærere og studenter som baler med å forstå hvordan historie skal kunne gjøres relevant når den eneste antydningen til fortid er «har vært og er»-formuleringer. Merethe Roos argumenterer for at historie ikke bare har en naturlig plass i samfunnsfaget, men også er avgjørende f...

Et sentralt siktemål for historieundervisningen i skolen er å gi elevene en god og trygg historieforståelse. Hva vil det si, hva består en slik historieforståelse i og hva skal til for at elevene utvikler den?  Noen vil sikkert hevde at det å besitte en stor mengde kunnskap om fortiden er avgjørende. Elvene må jo kunne noe. I forlengelsen av et slikt argument følger det ofte at slik kunnskap er viktig for å ha en felles referanseramme, gjerne en nasjonal. Argumentet om at kunnskap er en vesentlig del av elevenes historieforståelse, kan jeg lett slutt meg til. Men samtidig mener jeg det ikke er tilstrekkelig. I dette innlegget vil argumentere for at historieforståelse langt på vei kan sammenlignes med å strikke en genser. Hva trenger vi for å strikke en genser? Åpenbart er det ikke mulig å strikke uten garn! Genseren vil derimot ikke henge sammen uten at vi også har noe som kan lage masker og binde garnet sammen. Derfor er den andre nødvendigheten strikkepinner. Overført til histori...